Ordlagingssystemet

Et viktig aspekt ved den morfologiske utviklingen er å oppdage hvordan ordene lages. Et morfem kan kombineres med mange ulike ord, som for eksempel «vi må ha på solbriller og solkrem når det er sol ute». Ordet solbriller er et ord som er satt sammen av to eller flere leksikalske morfemer, og det kaller vi for sammensatte ord eller sammensetninger. Ord som er ett leksikalsk morfem med ett eller flere avledningsmorfemer kalles for avledninger. Eksempler på dette er «u-menneske-lig» eller «host-e». Ved hjelp av dette systemet trenger ikke barn å lære hvert enkelt ord for seg selv, fordi når barna forstår betydningene av morfemene ett ord er bygget opp av så kan de selv ta i bruk og forstå mange ord de aldri har hørt før. Ordlagingssystemet er et godt redskap for barna å utrykke seg med, og barna kan ved hjelp av dette skape seg et større vokabular de kan benytte seg av. Barn er veldig aktive med ordlaging og begynner gjerne i 3 års alderen, og blir veldig aktive i 5-8 års alderen. 

avledninger

De første ordene barna lager selv er ofte verb avledet fra substantiv de kan, og vi sier gjerne da at barna «verber». For eksempel: «jeg baller med denne ballen». De kan også avlede substantiv av ord de kjenner til, for eksempel «Jeg måker snø – jeg er ferdig og legger måka her!». Disse ordene vil forsvinne når barnet oppdager at de ikke brukes i språkmiljøet rundt dem. 

      Bilde hentet fra Google: https://bibliotekrom.no/hendelse/lesestund-8/?instance_id=4572

Sammensatte ord

I norsk har vi veldig mange sammensatte ord, og barna begynner tidlig å selv sette sammen ord. Barna tyr ofte til sammensetninger når de ikke kommer på det rette ordet eller ikke kjenner til det. For eksempel «bilkort» istedenfor førerkort eller «skotau» istedenfor «skolisser». Sammensetningene kan også være nyttige for barna å uttrykke noe som i seg selv er sammensatt. For eksempel når et barn sier noe er «skummelt-gøy».

Barna møter språket gjennom samtale, og når vi snakker kommer ikke ordgrensene tydelig fram. I følge Høigård er grunnlaget for at et barn skal komme i gang med den morfologiske utviklingen at det klarer å skille ordenheter fra talespråket, altså de må oppdage hvor grensene mellom ordene går (Høigård, 2013, s. 142). De barna som ikke har oppdaget ordgrensen kan slå sammen flere ord med en forståelse om at det er ett ord. For eksempel kan et barn si «jeg blimte bestemor hjem igår». 

Litteratur: 

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.