onsdag 29. mars 2017

Hva er morfologi?


Ordet morfologi er sammensatt av to ord hentet fra gresk, «morphe» som betyr form og «logos» som betyr lære. Morfologi handler om hvordan vi lager og bøyer ord. Innenfor morfologi har vi noen begreper som de voksne må ha kunnskap om for å kunne sørge for barnas morfologiske utvikling. Først må vi vite at den minste betydningsbærende enheten i språket kalles for et morfem. Det er enten et ord eller en del av et ord. Det er vanlig å dele morfemene i to grupper: leksikalske morfem og 
grammatiske morfem hvorav den sistnevnte også gjerne deles i to underkategorier.


Leksiskalske morfem
Leksikalske morfem har alene ett betydningsinnhold, det vil si at ordet i seg selv kan stå alene og fremdeles ha en betydning. Det kan være ord som beskriver handlinger, gjenstander, egenskaper og så videre. Enkelt sagt kan leksikalske morfem stå alene som et eget ord. Eksempler på leksikalske morfem kan være sykle, løpe, bord, telefon, fin, snill.

Grammatiske morfem
Grammatiske morfem kan ikke stå alene som et eget ord. Grammatiske morfem må knyttes til leksikalske morfem og uttrykker da en betydning i forhold til det leksikalske morfemet det står sammen med. Disse deles som nevnt i to kategorier: bøyningsmorfemer og avledningsmorfemer.

      Bøyningsmorfem brukes når vi bøyer ordene, vi lager en ny form på samme ordet. For eksempel en sykkel blir til flere sykler, hvor -er endingen er bøyningsmorfemet. Disse morfemene uttrykker grammatisk kjønn, bestemt/ubestemt form og entall/flertall. For eksempel «syklet», i dette tilfellet uttrykker bøyningsmorfemet -et at det er fortid.

-        Avledningsmorfem brukes til å lage et nytt ord med utgangspunkt i ett annet. For eksempel kan mulig med hjelp av avledningsmorfemet -u bli ett «nytt ord» som da betyr det motsatte av det ordet det tok utgangspunkt i, altså da umulig.

      Litteratur:

      Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
 

Morfologisk utvikling



Morfologisk utvikling handler om hvordan barna gradvis oppdager systemet for ordenes form (hvordan språket er oppbygd) og hvordan de bruker det de har oppdaget. Barn blir som regel beviste på morfemene og hvordan de blir brukt i alderen mellom 3-5 år. Selv om barna ikke er bevisst på morfemene så utforsker barna disse bøyningsreglene. De kan teste dem ut og komme fram til sine egne løsninger på hvordan morfemene fungerer. For eksempel speis, er ordet spise i fortid, altså spiste. 


I begynnelsen lærer barna ord veldig sakte, men når barnet klarer å lage rundt 50 ord så blir det «et sprang» i ordlæringen, en ordsamlingsperiode. Denne perioden kalles også for vokabularspurt. For da har barnet oppdaget at alt har et navn, og det å sette navn på ting er en språkhandling som viser seg tidlig og er viktig for barna. I starten så har ikke barnet tilegnet seg morfologisk bevissthet om at ord som sykler, biler og smilte har to betydningsenheter i ordene. Barna derimot anser disse ordene som en helhet, og ikke som to sammensatte enheter. 

I takt med at barnets vokabular øker og uttalen blir bedre, får også barnet en dypere forståelse av hvordan ordene er satt sammen. Da kan vi si at barnet begynner å tilegne seg ordsystemet på morfemnivå. Barna som er i dialogisk samspill med andre der grammatiske kategorier som for eksempel entall/flertalls form blir brukt gir dem erfaringer med forskjellene mellom en og flere. Dette bidrar til at barnets begrepskategori bygges opp. Ved å se på barnas morfologiske utvikling kan vi tydelig se at barna har begynt å analysere ord, og at de selv danner regler på hvordan ordene bøyes. Barna er aktive og nysgjerrige i møtet med språket og tester det selv ut og justerer reglene underveis.

Litteratur:

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.