Hva er morfologi?

Ordet morfologi er sammensatt av to ord hentet fra gresk, «morphe» som betyr form og «logos» som betyr lære. Morfologi handler om hvordan vi lager og bøyer ord. Innenfor morfologi har vi noen begreper som de voksne må ha kunnskap om for å kunne sørge for barnas morfologiske utvikling. Først må vi vite at den minste betydningsbærende enheten i språket kalles for et morfem. Det er enten et ord eller en del av et ord. Det er vanlig å dele morfemene i to grupper: leksikalske morfem og 

grammatiske morfem hvorav den sistnevnte også gjerne deles i to underkategorier.

Leksiskalske morfem

Leksikalske morfem har alene ett betydningsinnhold, det vil si at ordet i seg selv kan stå alene og fremdeles ha en betydning. Det kan være ord som beskriver handlinger, gjenstander, egenskaper og så videre. Enkelt sagt kan leksikalske morfem stå alene som et eget ord. Eksempler på leksikalske morfem kan være sykle, løpe, bord, telefon, fin, snill.

Grammatiske morfem

Grammatiske morfem kan ikke stå alene som et eget ord. Grammatiske morfem må knyttes til leksikalske morfem og uttrykker da en betydning i forhold til det leksikalske morfemet det står sammen med. Disse deles som nevnt i to kategorier: bøyningsmorfemer og avledningsmorfemer.

      Bøyningsmorfem brukes når vi bøyer ordene, vi lager en ny form på samme ordet. For eksempel en sykkel blir til flere sykler, hvor -er endingen er bøyningsmorfemet. Disse morfemene uttrykker grammatisk kjønn, bestemt/ubestemt form og entall/flertall. For eksempel «syklet», i dette tilfellet uttrykker bøyningsmorfemet -et at det er fortid.

-        Avledningsmorfem brukes til å lage et nytt ord med utgangspunkt i ett annet. For eksempel kan mulig med hjelp av avledningsmorfemet -u bli ett «nytt ord» som da betyr det motsatte av det ordet det tok utgangspunkt i, altså da umulig.

      Litteratur:

      Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.