Morfologisk utvikling

Morfologisk utvikling handler om hvordan barna gradvis oppdager systemet for ordenes form (hvordan språket er oppbygd) og hvordan de bruker det de har oppdaget. Barn blir som regel beviste på morfemene og hvordan de blir brukt i alderen mellom 3-5 år. Selv om barna ikke er bevisst på morfemene så utforsker barna disse bøyningsreglene. De kan teste dem ut og komme fram til sine egne løsninger på hvordan morfemene fungerer. For eksempel speis, er ordet spise i fortid, altså spiste. 

I begynnelsen lærer barna ord veldig sakte, men når barnet klarer å lage rundt 50 ord så blir det «et sprang» i ordlæringen, en ordsamlingsperiode. Denne perioden kalles også for vokabularspurt. For da har barnet oppdaget at alt har et navn, og det å sette navn på ting er en språkhandling som viser seg tidlig og er viktig for barna. I starten så har ikke barnet tilegnet seg morfologisk bevissthet om at ord som sykler, biler og smilte har to betydningsenheter i ordene. Barna derimot anser disse ordene som en helhet, og ikke som to sammensatte enheter. 

I takt med at barnets vokabular øker og uttalen blir bedre, får også barnet en dypere forståelse av hvordan ordene er satt sammen. Da kan vi si at barnet begynner å tilegne seg ordsystemet på morfemnivå. Barna som er i dialogisk samspill med andre der grammatiske kategorier som for eksempel entall/flertalls form blir brukt gir dem erfaringer med forskjellene mellom en og flere. Dette bidrar til at barnets begrepskategori bygges opp. Ved å se på barnas morfologiske utvikling kan vi tydelig se at barna har begynt å analysere ord, og at de selv danner regler på hvordan ordene bøyes. Barna er aktive og nysgjerrige i møtet med språket og tester det selv ut og justerer reglene underveis.

Litteratur:

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.