Et viktig aspekt ved den morfologiske utviklingen er å
oppdage hvordan ordene lages. Et morfem kan kombineres med mange ulike ord, som
for eksempel «vi må ha på solbriller og solkrem når det er sol ute». Ordet
solbriller er et ord som er satt sammen av to eller flere leksikalske morfemer,
og det kaller vi for sammensatte ord eller sammensetninger. Ord som er ett
leksikalsk morfem med ett eller flere avledningsmorfemer kalles for
avledninger. Eksempler på dette er «u-menneske-lig» eller «host-e». Ved hjelp
av dette systemet trenger ikke barn å lære hvert enkelt ord for seg selv, fordi
når barna forstår betydningene av morfemene ett ord er bygget opp av så kan de selv
ta i bruk og forstå mange ord de aldri har hørt før. Ordlagingssystemet er et
godt redskap for barna å utrykke seg med, og barna kan ved hjelp av dette skape
seg et større vokabular de kan benytte seg av. Barn er veldig aktive med
ordlaging og begynner gjerne i 3 års alderen, og blir veldig aktive i 5-8 års
alderen.
avledninger
De første ordene barna lager selv er ofte verb avledet
fra substantiv de kan, og vi sier gjerne da at barna «verber». For eksempel:
«jeg baller med denne ballen». De kan også avlede substantiv av ord de kjenner
til, for eksempel «Jeg måker snø – jeg er ferdig og legger måka her!». Disse
ordene vil forsvinne når barnet oppdager at de ikke brukes i språkmiljøet rundt
dem.
Sammensatte ord
I norsk har vi veldig mange sammensatte ord, og barna
begynner tidlig å selv sette sammen ord. Barna tyr ofte til sammensetninger når
de ikke kommer på det rette ordet eller ikke kjenner til det. For eksempel
«bilkort» istedenfor førerkort eller «skotau» istedenfor «skolisser».
Sammensetningene kan også være nyttige for barna å uttrykke noe som i seg selv
er sammensatt. For eksempel når et barn sier noe er «skummelt-gøy».
Barna møter språket gjennom samtale, og når vi snakker
kommer ikke ordgrensene tydelig fram. I følge Høigård er grunnlaget for at et
barn skal komme i gang med den morfologiske utviklingen at det klarer å skille
ordenheter fra talespråket, altså de må oppdage hvor grensene mellom ordene
går (Høigård, 2013, s. 142). De barna som ikke har oppdaget ordgrensen kan slå sammen flere ord med en
forståelse om at det er ett ord. For eksempel kan et barn si «jeg blimte
bestemor hjem igår».
Litteratur:
Litteratur:
Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling: Muntlig og skriftlig
(3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar